Dette ble en både nyttig og hyggelig dag for de fremmøtte. Espen Grimmert holdt et spennende foredrag om “Det norske søke- og katalogmarkedet: Hvor bør du bruke pengene dine”.

Spørsmålene til Espen var mange og diskusjonen gikk livlig. Sammen med råd og erfaring fra deltagerne, ble dette noen vel anvendte ettermiddagstimer.

Denne kvelden benyttet vi også til nettverksbygging med presentasjon av oss selv og firmaene vi jobber for, og de første avtalene om mulig samarbeid ble gjort.  Bra….mer av dette

Les også den sist oppdatert undersøkelse om  Search engine Ranking Factors

Nedenfor har jeg listet opp ulike ressurser og verktøy som kan bidra til å gjøre nettredaktør-hverdagen litt enklere:

Webredaksjon
Hvis du allerede ikke har en webredaksjon, så anbefaler jeg at du setter sammen en webredaksjon som du kan diskutere aktuelle saker med, og som deltar aktivt i utviklingen av innhold på sidene. Det engasjerer, du får kvalitetsikret innholdet og i tillegg vil du oppleve at flere snakker din sak internt i organisasjonen.

Innholdspublisering

Skrive for web
Det er lett å bli blind for egne feil, så lag rutiner på korrekturlesing med kolleger hvis du har muligheten til det.

• Etabler interne rutiner for kvalitetssikring og kontroll av innhold
• Les korrektur og bruk stavekontroll!

Ressurser

• Språkrådet
  På Språkrådet sine sider finner du blant annet skriveregler og lenkesamlinger som omfatter gratistjenester på ordbøker og databaser, en egen svartjeneste og mye mer.
• Korrekturavdelingen
  Her finner du svar på spørsmål om rettskriving og tegnsetting
• Samit.no
  hjelper deg om du trenger å oversette til samisk
• Nettredaktor.no
  Fyldig oversikt over fagområdet webkommunikasjon, med mange tips og sjekklister for bedre innhold på web.

Bilder

Digitalkamera

Ha et digitalkamera lett tilgjengelig, slik at du kan ta egne bilder som dokumentasjon eller illustrasjon til saker du skriver om.

Photofiltre

Bildebehandlingsprogram for nedlastning

• Adobe Photoshop
  Profesjonelt bildebehandlingsvertkøy som koster en del
• Photofiltre
  Gratis og bra bildebehandlingsverktøy som fungerer utmerket for bruk på web.

Bildedatabaser

Det finnes mange ulike bildebaser for nedlastning av bilder til kommersielt bruk. Alt fra gratis bildebaser til bilder du må betale for. I bildebaser hvor du betaler for bilder har du valget mellom å kjøpe RF eller RM bilder:

• RF - Royalty free bilder
  bildene kan benyttes fritt - uavhengig av hvordan og hvor lenge bildene skal benyttes
• RM - Rights-managed
  prisen på bildene avhenger av hvordan bildet skal benyttes (hvilken kanal), og for hvor lang tid.

Jeg prøver alltid å unngå RM bilder, da dette ofte blir dyrt.

Gratis bildebaser

• Every Stock photo
• Stock.xchng
• Photogen

Bildebaser som du må betale for

• Istockphoto
  Rimelige bilder fra 1 US$  og oppover, alle bilder er RF
• Scanpix
  Norsk bildebase, her finner du mange gode bilder (de fleste RM), men de har også en del RF – pris på forespørsel (for web ofte fra kr. 900,- og oppover)
• Johner
  Svensk bildebase, passer fint for oss som bor i skandinavia.
  De har mange RF bilder. Pris for web ca fra kr. 800,- og oppover
• Getty Images
  Stor og ledende bildebase med mange bilder

HTML-koding

Jeg har ofte hatt gleden av at jeg kan html-koding. På w3schools.com kan du lære deg alt om HTML-koder. Veldig kjekt å kunne når man har behov for å overskrive standardoppsett i publiseringsløsningen.

Statistikk og analyse

Webstatistikk på nettstedet er et “must”. Det er viktig å ha relevante tall på hvordan og hva brukerne faktisk gjør når de kommer til nettsidene, i tillegg er det ofte ledelsens og nettredaktørens styringsparameter for videreutvikling.

Det finnes en rekke gode statistikk-verktøy på markedet, og her velger jeg kun å ta med linker til gratis verktøy fra Google.

• Google analytics
  statistikk verktøy som sporer trafikk til nettsidene
• Google webmaster tools
  gir deg tilbakemeldinger om den ”tekniske diagnosen” på nettstedet ditt. Her får du informasjon om interne, eksterne og brutte linker, du får informasjon om når nettstedet ditt blir indeksert, om du har duplisert innhold, hvilket søk som gir trafikk til sidene dine og mye mer.
• Google Insight for search
  her kan du sammenligne søkevolummønstre i bestemte regioner, kategorier, tidsperioder og egenskaper - ett utmerket verktøy til analyse av trigger-ord!

Blogg

Det finnes flere gratis bloggverktøy på markedet, som er enkle å komme i gang med. Jeg har benyttet Wordpress i ulike sammenhenger - ett veldig bra verktøy som er enkelt å lære seg.

Du kan bruke Wordpress på to måter:

• wordpress.com her kreves det kun at du registrerer deg med e-post og brukernavn. Selve bloggen og innholdet du publiserer ligger på Wordpress sine servere.
• wordpress.org her kan du laste ned selve programvaren som du installerer på egen server. Du har da større frihet til å endre / programmere og tilpasse selve løsningen etter ditt behov.

,,,og helt til slutt (kanskje en selvfølgelighet) husk alltid å ha med penn og papir for å notere ned ideer som dukker opp når du minst venter det.

Som (eks)webredaktør i en større organisasjon har jeg erfart at det lønner seg å være tilstede og synlig i organisasjonen for å komme i dialog med kolleger og brukere om nettstedets innhold. Ofte dukket de mest interessante temaer eller innspill opp i disse uformelle settingene, og det er alltid lurt å notere ned innspillene med en gang, slik at de ikke går i glemmeboken…

Å drive god webkommunikasjon er en oppgave man aldri blir ferdig med.

Har du innspill eller tips til andre verktøy og ressurser som kan være nyttige for nettredaktøren vil vi gjerne høre fra deg.

Har du oppdaget Wordle enda? Hvis ikke er tiden inne til å gjøre et nytt og artig bekjentskap.

Går du til www.wordle.net kan du nemlig kopiere inn teksten fra websiden din og lage en emnesky automatisk. Denne emneskyen forteller deg sannheten om hva siden din virkelig handler om - i motsetning til hva du selv tror du skriver om. Her er tallenes klare tale: De ordene som brukes oftest synes best.

Hvorfor er dette morsomt? Vel, delvis fordi det er lærerikt å se hvilket innhold du faktisk har på siden din (og en varm følelse av selvtilfredshet dersom det som står der er det du håpet). Men kanskje mest fordi det er en øyeåpner i forhold til søkemotorer.

Det emneskyen viser er ganske likt det innholdet søkemotorene ser. Og siden søkemotorene indekserer ord og baserer rangering og synlighet på nettopp forekomster av ord, er det uhyre viktig at de viktigste ordene er de du ønsker å være synlig på i Google.

Emneskyen viser deg dessuten ”les mer”-fellen tydelig. Når ordet ”les mer” brukes som lenketekst flere steder, kommer det stort opp. Dette viser deg et enkelt faktum som man ofte ikke tenker på: Når du bruker ”les mer” som lenketekst, forteller du også Google at siden lenken peker på handler om … ”les mer”.

Driver du en møbelfabrikk og ord som ”møbler”, ”sofa” og ”stol” mangler i din emnesky, har du innhold som er feil formulert. Og mer økonomisk skadelig: Du har innhold som ikke er egnet til skaffe deg gratis trafikk fra søkemotorer. Sannsynligheten er stor for at bruker verken finner deg på søkemotorer, eller finner det han leter etter dersom han likevel skulle forville seg inn på din side.

Det motsatte er selvfølgelig også tilfelle: Hvis de største ordene beskriver det viktigste innholdet ditt, har du gjort noe riktig, og kan klappe deg selv på skulderen.

Wordle er altså både et nyttig verktøy og et morsomt leketøy. Du kan til og med legge ut emneskyen på siden din til glede for brukerne, og vise tydelig fram hva du faktisk driver med. Hvis du tør, da. J

Chris Brogan er en av de mer underholdende og overbevisende veteranene som ødsler av sin kunnskap og erfaringer. Nylig blogget han om den beste fremgangsmåten for å presentere konseptet ”sosiale medier” for ledergruppen. Entusiasmen må tøyles og kreftene må fokuseres. Presentasjonen må vinkles fra ledergruppens ståsted, først da er sjansen for å lykkes mye sterkere. Her er de fem tipsene i norsk forkledning:

1) Gå for gull, vær enkel og tydelig når du får anledning til å presentere viktigheten av sosiale medier for bedriftens intern kommunikasjon. Ha klart en oversikt over hvilke tiltak du ønsker å igangsette, og argumenter for hvorfor du mener disse tiltakene er viktige.

Eks. “Jeg tror en blogg vil styrke/forbedre våre markedstiltak og vår generelle SEO. Jeg har satt sammen en plan som viser estimat på kostnader, tidsforbruk og mine sannsynlighetsberegninger på hva vi vil få igjen for innsatsen.

2) Tenk større på mulighetene. Forklar lønnsomheten av sosiale medier fra ledergruppens perspektiv. Ta for deg hele forretningsstrategien og tilpass målsetningene etter den. Ha fokus på hvordan sosiale medier vil gagne hele bedriften. Unngå å snakke for mye om de teknologiske nyvinningene, hvor kult det er eller hvorfor Oprah twitrer. Det blir neppe god respons med slike argumenter.

3) Bruk bevismateriale. Trenger du inspirasjon? Ta en kikk på de eksemplene til Chris Brogan , finn den som passer best med dine ønsker eller som passer best inn med firmaets strategiske målsetninger. Bevismateriale er ditt sterkeste kort for å overtale ledelsen.

4) Finn en alliert. Let etter en i ledergruppen som kan støtte din sak. Dette kan være avgjørende for hvorvidt dine ideer får støtte til gjennomføring eller ikke. Heldigvis finnes det alltid en web/sosiale-medier entusiast som har kjennskap til det du snakker om men som ikke har tenkt over hvordan det kunne implementeres i virksomheten. Benytt deg av denne personen til å få støtte og verdifulle innspill til dine ideer.

5) Tenk innhold, ikke teknikk. Bruk av sosiale medier dreier seg ikke om teknologi. Sørg for at dine presentasjoner og ditt arbeid i utformingen av disse er forretningsfokuserte. Går du for mye i detaljer på det teknologiske er du garantert å miste ledergruppens oppmerksomhet og tillit. Hold det tekniske aspektet til et minimum. It-avdelingen vil ikke bli i særlig stor grad berørt av implementeringen da infrastrukturen og båndbredden vil bli minimalt belastet av de nye mediene. Det er viktig derimot å ha en god oversikt over er sikkerhets- og informasjonsrutinene som må etableres.

Nysgjerrigheten meldte seg først da jeg ble gjort oppmerksom på de faglige mulighetene
Så jeg meldte meg inn for å observere – jeg måtte jo holde meg orientert. Det var ingen sak – alt ved Twitter er enkelt. Og som så mange andre sosiale medier er det kun et rammeverk. Twitter blir hva du gjør det til, og gir deg ingenting uten din deltakelse. Følger du ingen – får du ingenting. Skriver du ingenting, vil ingen følge deg.

Så jeg starte forsiktig med å søke opp noen få i mitt nærmeste nettverk, samt kjente, internasjonale  fagfolk som Web 2.0-begrepets far, Tim O’Reilly, for eksempel. Han må vel ha greie på dette, og ha noe å si som interesserer. Av Tim lærte jeg at proffene blander ca. fire deler teknologi med en del kaffe. Det vil si ca ett personlig innlegg pr. fire fag. Twitter er personlig, så søndagsfrokost med familien styrker troverdigheten på at det faktisk er O’Reilly selv som skriver. Og de fleste faginnlegg inneholder nyttige lenker til cutting edge fagnyheter – ferdig kvalitetssikret av selveste Tim.

Jeg oppdaget til min glede at skryt og åpenbar push-markedsføring er irriterende og ikke akseptert  – det siste blir regelrett straffet. Jeg merket meg at de kjedelige kaffekoppinnleggende begrenser seg selv – som meg er det de færreste som gidder abonnere på det. Du må gi av deg selv, og stole på at du får minst like mye tilbake.

Men den nyttigste åpenbaringen kom med eksperimentering i egen tekst. Fra start har jeg skrevet hovedsakelig på engelsk, og da jeg skrev om et Google Adwords prosjekt jeg holdt på med fikk jeg umiddelbart to til tre ”followers” jeg ikke kjente, men som jobbet med nettopp dette og som twitret om temaer som  interesserer meg. Dette har skjedd med alle liknende temaer, fra folk som søker opp fagutrykk i Twitter. Og da jeg skrev at jeg slet med et spørsmål om microstock ble jeg ikke bare fulgt, men kontaktet med umiddelbare løsninger av en spesialist på området. Enda mer informasjon kunne jeg hente på hans blogg på temaet, www.microstockdiaries.com. Slik fikk jeg verdifull, spesialisert hjelp gratis som det ville vært umulig å oppdrive i vårt lille norske marked.

Og brått var Twitter gått fra tull til fascinerende arbeidsverktøy.

Onsdag 16 april ble det første nettverksmøte i Tønsberg avholdt. Rundt 30 personer samlet seg på Harbour rett etter jobb, og med ytterlige 100 personer som hadde tegnet seg på mailingliste for informasjon om kommende nettverksmøter. Gro Sinding og Nina Furu fra Webgruppen AS sto som arrangører. Nina snakket om hvordan du lager websider som fenger og interesserer din bruker. Målet for nettverksmøtet er å lage et møtested for webkommunikatører hvor det vil bli holdt faglige foredrag og et sted hvor man kan treffe andre webkommunikatører.

Det ble en fin kveld som gikk så alt for fort, og vi fikk mange hyggelige tilbakemeldinger. Ingen tvil om at det er et stort behov for et slikt fora i Vestfold. Deltagerne kom fra veldig forskjellige bransjer,men med en ting felles: kommunikasjon på Web.

Det kom også innspill om at det var ønskelig med mer tid til “nettverksbygging” mellom deltagerne. Dette vil vi forsøke å legge opp til på neste nettverksmøte

Ønsker du å stå på mailinglisten for faglige nettverksmøter?

• Meld deg på Trondheims-nettverket her
  Treffene holdes på Carl Johan i Olav Trygvassons gate 24, Trondheim.
• Meld deg på Oslo-nettverket her.
  Treffene holdes på ZClubs i Karl Johans gate 33 i Oslo sentrum.
• Meld deg på Vestfold-nettverket her
  Treffene holde på Harbbour som ligger på “Brygga” i TØnsberg

Som en ivrig nettnavigatør er jeg inneforstått med at det er vondt å lese på nett, at jeg leser vertikalt og at jeg har en utrolig lav smerteterskel for hva jeg tolererer av utydeligheter på nett. Jeg og mine medsammensvorne forlanger klarhet og enkelhet.

Spørsmålet jeg må da til stadighet stille meg selv er om kilden jeg drikker fra ikke smaker mer av tuttifrutti enn av friskt vann? Hva hvis innholdet, til tross for sin klarhet, er så syntetisk at det får tennene mine til å råtne?

Kritikken mot overdreven bruk av nett hagler. Sosialantropologer, medie-vitere, nevrologer, forfattere og andre tittelbærere står i kø om å få hytte med sine never og rope om hvor fordummende web’en er. Hvordan vi blir slappe, ukritiske, infantiliserte og popularitetssyke av vår overdrevne bruk av nettet.

Morgenbladets artikkel om det nye nett-mennesket, var for å si det mildt, en lett deprimerende diagnose på nettsyken. Vi er, ifølge ekspertene, på vei mot kanten av stupet og det går bare nedover derfra.

Ja vel, ok, det kan jeg i grunnen leve med, de korttenkte, navlebeskuende egenskapene nettbrukere diagnostiseres med er i grunnen noe som er medfødt i mennesket. Internettet er bare et medium som synliggjør disse tendensene, så bærer d et utfor, er det nok ikke Facebook, Flickr, Twitter eller e-posten sin skyld. De fremskynder bare prosessen.

Det som forurenser vannet mitt derimot, er den skjeve fordelingen av informasjon som utgis på nett.

Ta den norske Wikipedia som et eksempel. Skriv Grandiosa i tekstfeltet og la deg imponere av avsnitt etter avsnitt om typer Grandiosa’er, ingredienser, konkurranser, musehaler og ymse annet som er like lett å lese som det er å glemme.

Søker du derimot kildekritikk i tekstfeltet til W ikipedia er det et avmagret resultat for å si det mildt. Hva er det som er viktigst, mon tro?

Det er en overvekt av intetsigende merkevareinformasjon å hente på nettet, hvilket fremkommer så smertelig tydelig på den norske Wikipedia. Det står mer informasjon om Farris mineralvann enn innsjøen Farris. Hvorfor er informasjon om kildevann som er til salgs av mer interesse enn et kildevann som er til glede for botanikere, biologer, turister og andre nysgjerrige individer som vil vite mer om faunaen og floraen i Larvik?Hvor er akademikerne? Er de så opptatt av å hytte med nevene at de har glemt å ta i bruk sitt viktigste våpen, deres kunnskap?

Dette minner meg om et eksempel som ble trukket frem av Meg Pickard, Head of Communities and User Experience i the Guardian, da hun holdt foredrag på Webforum 2009 i forrige uke om bruk av sosiale medier.

For noen år tilbake fikk hun en amper e-post fra en leser som lurte på hvorfor ikke hun redigerte/kommenterte på en rasistisk kommentar på en av artiklene deres.Hvorfor kunne ikke du reagere da, var hennes umiddelbare respons. Er iikke du like ansvarlig for innholdet som meg? Delaktighet er en forutsetning for den kollektive plassen.

Derfor utfordrer jeg til massiv krigføring i form av informasjonsbombardering på Wikipedia. La oss fylle den norske Wikipedia med riktig, viktig og meningsbærende informasjon.

Kom igjen, la oss fylle på med rent kildevann, slik at tutti-frutti smaken drukner og blir blasse pasteller i informasjonskildens overflod.

Nettredaktøren mente å huske at dette var en dårlig idé, men husket ikke hvorfor. Hun spurte meg om jeg kunne minne henne på grunnene til dette, slik at hun kunne argumentere saklig mot designeren - som sto ganske hardt på sitt.

Jeg svarte henne at beskrivende lenketekster er minst like viktig som før - om noe enda viktigere. Forklaringen på dette er blant annet teorien om lukten av informasjon, http://www.nettredaktor.no/?module=Articles;action=Article.publicOpen;ID=2261 som sier at brukere klikker på de ordene de har i hodet som beskriver den informasjonen de leter etter. En bruker som leter etter informasjon om meslinger vil klikke på en lenke med ordet “meslinger” i, men kun i mindre grad en lenke som lyder “les mer”.

I tillegg kommer det meget viktige hensynet til søkemotorer. Google bruker forekomster av ord i lenker til å bygge relevans, og lenker som lyder “les mer” forteller Google at landingssiden handler om “les mer”. Mao forteller man Google at hvis noen søker på “les mer” så skal siden komme opp, hvis lenken som leter til siden lyder “les mer”. Dette blir jo galt, i forhold til å bruke beskrivende lenketekster.

For eksempel bør lenken ikke gjøres slik: Les mer om symptomene på meslinger, men slik: Les mer om symptomene på meslinger.

Et tredje argument er hensynet til tilgjengelighet for blinde og svaksynte, det som heter WAI-standard. Er man nettsted i offentlig sektor er man faktisk lovpålagt å følge WAI, og der er også meningsbærende lenketekster essensielt. Hele WAI-standarden finner du på www.w3.org/WAI eller på www.norge.no/kvalitet

Min holdning er at hensynet til estetikk, som ofte er designerens grunn til å lage nette og like “les mer”-lenker, ikke veier særlig tungt målt opp mot disse forretningskritiske fakturene.

Oppmøtet var over all forventning - nærmere 70 deltakere var tilstede. Det faglige innslaget var foredrag av Nina Furu om lukten av informasjon og trigger-ord.

Det har ikke eksistert noe lignende nettverk for web-folk i Trondheim tidligere, og vi var på forhånd litt spente på om dette kom til å slå an blant trønderne.

Etter alle tilbakemeldinger jeg har mottatt (takk for mange hyggelige kommentarer i går og mailer i dag..) kan jeg oppsummere med at dette var vellykket, og trønderne ønsker nettverket hjertelig velkommen :-).

Initiativtakere til Trondheims-nettverket er Nina Furu og Hilde Amundsen

Treffene er for alle som jobber med innhold, tekster eller kommunikasjon på web.

Ønsker du å stå på mailinglisten for faglige nettverksmøter?

• Meld deg på Trondheims-nettverket her
  Treffene holdes på Carl Johan i Olav Trygvassons gate 24, Trondheim.
• Meld deg på Oslo-nettverket her.
  Treffene holdes på ZClubs i Karl Johans gate 33 i Oslo sentrum.

Bildet fra nettverksmøtet i Trondheim, 15. januar 2009.

På INMAs Høstkonefarense 13. november kunne Børge Sandengen legge frem prognoser som fortsatt lover forsiktig fremgang for web i 2009. Dette samfaller med hva vi i Web Magasin plukker opp fra andre store aktører i bransjen, mange har aldri hatt mer jobb enn de har i disse dager.

Det våre kontakter kan fortelle er at man nå ser at utviklingen bremser opp, men den stagnerer ikke. Videre ser man at det blir en omdirigering av pengestrømmen som weben vil ha glede av. Flere bedrifter ser nå at å satse på web er det kostnadsmessige smarte å gjøre i 2009.

Vi skal ikke spekulere for mye, men web er jo i fortsatt vekst, modningsprosessen er såvidt begyndt. Vi som brukere kan lett slutte å lese både aviser og ukeblader, men vi går fortsatt daglig inn på weben for å sjekke de siste nyhetene og betale regninger på nettbank. Og der folket er, må bedriftene også være!

Uansett hva 2009 vil bringe har vi i Web Magasin som mål å ha en positiv holdning til alle former for endring og møte dem med det beste skytset vi har; faglig kunnskap og pågangsmot. Med dette går vi inn i 2009 og adobterer uten blygsel Barack Obamas fantastisk positive utsagn: YES, WE CAN!